jimmylife

-Jenter som har mange sexpartnere er horer og løse tøser!!

Likestillingsloven i Norge ble vedtatt 9.juni 1978 og 8.mars hadde vi kvinnedagen. Disse to
datoene er de viktigste datoene for kvinner her i Norge. Og jeg tror kvinnene her i Norge
priser seg lykkelige over den graden av likestilling de idag nyter. 100 % likestilling er det
fortsatt ikke.Menn har fortsatt flest lederstillinger og høyest gjennomsnittlig lønn
Likevel vil jeg si at at denne trenden nok vil endre seg gradvis.Antall karrierebevisste
kvinner som studerer økonomi og medisin har økt betraktelig.Faktisk er det nå flere
kvinner som studerer medisin enn menn.Har nok noe med at jenter har bedre
karakterer på skolen enn gutter.

Et av de tingene som det fortsatt ikke er likestilling på er kvinner og sex.Av en eller
annen grunn er det ikke akseptert at kvinner kan ha mange sexpartnere eller
nyte sex på lik linje som menn.

Jeg jobber på et apotek.Der ser man det meste,men man har taushetsplikt. Her
selges det stadig,legemidler mot kjønnsykdommer,p-piller og angrepiller. Selv tenker
jeg ikke så mye over det når jeg ekspederer kunder.Bortsett fra at mange burde
være mye flinkere til å praktisere sikkert sex.Her om dagen,gikk jeg bort til en av
kollegaene mine for å slå av en prat.Han har utenlandsk bakgrunn.Mannen hadde
nettopp ekspedert en ung jente.Like etter at hun forsvinner ut døren snur han seg
mot meg og freser:

-Jævla løse tøs.For noen måneder siden fikk hun medisin mot sopp i underlivet
og for noen uker siden hadde hun en resept på azitromycin(antibiotika som ofte
 brukes mot klamydia).Og denne gangen er hun innom for å ha angrepille.

Det første jeg tenkte på var et av innleggene til flinkepiker.Der en mann av utenlandsk
opprinnelse hadde skrevet masse innlegg om at han synes de var løse horer. Fordi
de ikke aksepterte hans syn på dette og den nedverdigende måten han skrev til
dem på,så var de rasister.

I dette tilfelle var det ikke bare det at han var av utenlandsk opprinnelse,men jeg kom
til å tenkte på mange andre jeg har snakket med.Faktisk etniske nordmenn som
tenker på samme måte. Hvor ofte har jeg ikke hørt kompiser skryte på seg at de
har fått seg fitte på byen og at jenta var løs og at hun puler alle. En annen sa rett
ut til meg at hvis en jente har hatt mange sexpartnere tidligere,så har hun helt
feil verdier i livet.Han ville derfor aldri ha valgt en slik jente. Andre sier igjen at
han godt kunne ha pult henne,men aldri bli sammen med henne. Noen av de
verste er faktisk andre jenter.Jenter er utrolig flinke til å slenge dritt om hverandre.

Jeg mener disse menneskene tenker helt feil. Hva er galt med å ha mange
sexpartnere?Hvis man er flink med kondom og sikker sex,så ser jeg ikke hvor
problemet ligger.Jenter som er seksuelt aktive er ikke horer. Jenter er seksuelle
vesener akkurat som gutter. Akkurat som gutter,så har de sine behov. De er ikke
mindre lojale mot sine kjærester selv om de har hatt flere partnere.De har tross alt
valgt deg som en de kunne tenke seg å være sammen med.Hvis ikke hadde de
heller valgt singlelivet med mange andre som partnere.Mange sier jentene ikke
har respekt for seg selv.Likevel,så knuller disse guttene de samme jentene.
Respektproblemet ligger ikke hos jentene,men hos guttene. De har ikke respekt
for de de har sex med.De har ikke respekt for seg selv.Hvorfor har de sex med
noen de ser ned på???Hadde det ikke vært bedre å la være å omgås disse
jentene hvis de var så ille?Nei,det lukter dobbelmoral lang vei.

Jeg kommer nok aldri til å krangle med disse menneskene eller å skrike til dem
og fortelle dem hvor mange flotte jenter de eksluderer fra sitt liv,men jeg vil
likevel si at mange der ute bør kunne se forbi fordommene sine og gå inn i seg
selv og virkelig reflektere over sine egne tanker og handlinger.

Sex handler om å gi og å ta.Gjensidig nytelse og respekt.Enhver gutt med respekt for
seg selv vil få mye mere respekt fra de rundt seg om de behandler jentene de har sex
med med respekt.Mitt motto er derfor:

-Kneel down and worship that pussy!!!!!!

Idag har jeg lært en ny lekse. Egentlig ikke noe nytt,men jeg har aldri tenkt så mye på det
siden det ikke så ofte skjer med meg. Jeg har en venninne som har slått opp med
kjæresten sin.Han var utro mot henne og fant seg en annen. Utroskap suger og jeg er
faktisk sterkt imot det.Så i medlidenhet har jeg dratt på byen med henne.Ikke alene
selvsagt,men en vennegjeng.Det må være lov å være snill mot sine venner,spesielt
når de har det vondt.Siden jeg er av den typen som liker fysisk kontakt,så har jeg selvsagt
gitt henne masse klemmer og holdt rundt henne når vi er på byen sammen.Vi danser sammen
og har det gøy sammen.Småflørter på en litt ertete måte og er klovn.Det er bare sånn jeg er.
Jeg liker å være glad og å gjøre menneskene rundt meg glad. De trenger ikke gjengjelde det.
Det handler mer om at hvis andre blir glade,så blir jeg glad.

Problemet med personligheten min og måten jeg er på er at folk misforstår meg.Jeg har
nå funnet ut at denne jenta tror det ligger mer bak måten jeg er på.At jeg er slik mot
henne fordi jeg egentlig liker henne.Og ja,jeg liker henne,men som person,fordi hun
har en sprudlende personlighet.Ikke fordi jeg er vil noe mer.Det viser seg at folk rundt
oss som har sett oss på byen sammen også tror det er noe mer mellom oss.

Misforståelser skjer,men jeg kjenner det plager meg litt.Kan man ikke være snill
uten at noen misforstår en.Kan man ikke være snill mot det motsatte kjønn
uten at noen tror man vil noe mer?Vi lever tross alt i 2010.Det må da gå an å
være snill og venner med noen uten at noen tror det ligger noe mer bak.

I samfunnet vi lever i idag er det en norm at man skal finne seg en kjæreste. Til
tross for at det også er mange single mennesker der ute,så er jeg omgitt av
mennesker som er i et forhold. Mine nærmeste venner har kjæreste. Mine
klassekamerater har kjæreste og slektninger maser stadig om hvorfor jeg er den
eneste i vennegjengen som ikke har kjæreste. Jeg har akseptert at det bare er sånn.
Likevel kan man ikke la være å bli irritert til tider.

Her om dagen satt jeg på grupperom med noen klassekamerater og leste til en
eksamen. Som alltid dukker det opp små pauser underveis der vi diskuterer helt
andre ting.Et av emnene som ble tatt opp var kjærester. En etter en oppdaterte de
hverandre om hvordan det gikk med deres bedre halvdel. Plutselig retter alle blikkene
seg mot meg.

-Hva med deg da,Jimmy? Er du sammen med noen for tiden?

Jeg mumler frem et nei. Og plutselig endrer samtalen retning.Alle begynner å snakke
om hvor overvurdert det er å være i et forhold.Menneskene rundt meg nikker samtykkende.
For å være ærlig,så følte jeg at samtalen ble en smule ukomfortabel. Både de og jeg
vet at det siste kun ble tatt opp fordi de ville gi meg en falsk følelse av trygghet.Og fordi
de synes SYND på meg.Er det virkelig synd på meg bare fordi jeg er singel og har det bra?

Det er noe rart med mennesker som er i et forhold. De har en selvgod følelse av å ha oppnådd
noe som liksom gjør at de er bedre enn de som er single. Man blir nesten sett ned på fordi man
er single.

Det er ikke meningen å angripe folk som er i et forhold med innlegget mitt.Jeg ønsker kun
å kunngjøre hvordan jeg selv føler at de rundt meg behandler meg,fordi jeg er single.Faktisk
så er jeg for å være i et forhold hvis den personen er den riktige personen for deg. Det jeg ser
stadig vekk er at mange kun er i et forhold for å være i et forhold.Utrolig mange finner seg en
ny en så fort de kan med en gang de blir single.Det er som om de er redde for å være single.
De er liksom avhengig av å være i et forhold.

Hver gang vennene mine har problemer i et forhold så pleier de å henvende seg til meg.Han
single som man liksom synes synd på til vanlig.Jeg vet ikke hvorfor,men mange av forholdene
der ute er mer destruktive en givende. Når jeg ser for meg å være i et forhold,så tenker jeg
at man liksom skal være glad.At man skal gjøre hverandre glade. Ja,jeg er litt fan av eventyr
der man lever lykkelig i alle sine dager,selv om jeg er klar over at livet ikke fungerer på den
måten.Noe av det jeg ser mest av er såkalte turbulente forhold. Forhold der menneskene
involvert nesten er glade å triste annenhver dag.Og ofte kan man faktisk følge med på
en persons facebook status hvordan den personen har det i forholdet de er i.

Slike turbulente forhold tapper en person helt enormt for krefter. Og menneskene rundt
dem som må høre om disse forholdene blir også gradvis tappet for krefter fordi de må
høre om alt det negative.Jeg var selv i et slikt forhold sist jeg var sammen med noen.
Jeg har derfor tatt det valget at jeg ønsker tid for meg selv til å jobbe med meg selv og
å bli et gladere menneske på egenhånd en periode.

Som mange  i bloggene jeg pleier å stikke innom,så er jeg single,men jeg
har likevel et par jenter jeg møter med faste mellomrom der vi henger sammen,ser film sammen,
slår av en prat sammen med,som jeg har liggende i armkroken og som jeg har sex med.Livet
som single er slett ikke så ille som mange skal ha det til.Friheten man har er faktisk verdt ganske
mye.Man kan gjøre hva man vil uten å måtte be om "tillatelse" for å gjøre noe.

Jeg vet jeg sannsynligvis kunne fortalt disse menneskene at jeg har et bra liv og ikke trenger å
bli synes synd på.Likevel har jeg valgt å ha et hemmelig liv på siden og verne om privatlivet jeg har.
Så jeg får vel bare akseptere å bli synes synd på inntil videre.

Jeg er ganske ny på det med blogging og skriver først og fremst når jeg har noe å skrive om.
I det siste har jeg lest til eksamen og har derfor ikke hatt mye tid til blogging.Det dukker nok
opp innlegg i ny og ne,så stikk gjerne innom iblant hvis du ønsker å sjekke etter nye innlegg.
Dere får tilgi at bloggen min har lite aktivitet.

Jeg har en kvinne som kanskje er 10 år eldre enn meg som lekekamerat.Hadde er kanskje
et riktigere ord siden vi nå har brutt kontakten. Dama har ganske god råd.Hun er en sterk
kvinne som er vant til å få det hun ville ha.Og hun er til de grader selvstendig.Alle pengene
hun har,har hun jobbet hardt for og skaffet på egenhånd.Dette har jeg veldig respekt for.

Hun har flere ganger tilbudt meg dyre gaver som jeg har avslått..Jeg kan ikke noe for det,
men når man først mottar gaver som er litt for dyre,så føler jeg på en måte at man er kjøpt.
At man liksom har solgt sjelen sin.Hun visste bl.a at jeg likte å trene.Så en av gavene jeg
har fått tilbud om å få er bl.a en Louis Vuitton treningsbag. Jeg er kanskje en åpen person,
men jeg følte det hadde blitt veldig feil å valse inn på elixia med en så dyr bag.En av de tingene
hun sa til meg som fikk meg til å tenke da jeg så henne siste gangen var følgende:

-Du vet du aldri kommer til å klare å motstå meg helt når du vet hvor rik jeg faktisk er.

Som fattig student skal jeg innrømme at det hadde vært fint med ekstra cash istede for bare et
usselt studielån.Istede får det meg til å tenke.Er det virkelig verdt det?Og det neste jeg tenker
er hvor tabu det egentlig er med en sugarmommy????

I dette innlegget skriver Kim Skoglund at alle er født bifile,men at de bare ikke vet det enda.
Jeg ønsker å kommentere det han har skrevet.


Kim Skoglund skriver om det å være bifil.Nøkkelordene i innlegget hans er
-At homofili er naturlig
-Åpenhet/å være fordomsfri
-At man forelsker seg i en personlighet og ikke i kjønn.

For de som har lest innlegget mitt om filier og seksualitet,så skjønner de at menneskelig
seksualitet er ganske innviklet. Jeg vil si at mye av grunnen til dette er vår intelligens.Istede for
å bare akseptere at vi er tiltrukket av noen,så har vi alle disse overflødige tankene og følelsene
som mildt sagt kompliserer ting.Samtidig vil jeg si at det også gjør ting mer interessant.Innleggene
mine er ikke alltid ment som ultimate sannheter,men mere mine egne tanker rundt ting når jeg leser
om dem.Det første som slår meg når jeg leser Kim Skoglunds overskrift er:

-"Nei,vi er ikke alle bifile og det er ikke fordi vi ikke vet det".
-"Hvilken fil man tilfører handler om hvilket kjønn man blir forelsket i."
-"Man må skille mellom hvem man blir forelsket i og hvem man kunne tenke seg å ha sex med."

Naturlig eller frisinned:
De faktorene som er med på å påvirke oss mennesker er arv og miljø.Når det gjelder
homofili/bifili,så velger jeg å tro at det er man ikke bare kan si at det er enten det ene eller det
andre.Det blir en for enkel løsning.I tillegg føler jeg at det heller ikke vil passe for alle. Noen
ender opp som homofile/bifile selv i mljøer der det ikke er andre som tilhører denne gruppen.
Til og med selv om de ikke vet hva det vil si å være homofil/bifil.Andre argumenterer med at det
er påvirkningen vi har i dagens samfunn med hensyn til eksponering av homofili i media og
omkring oss som trigger denne "homofilien".

Mitt syn:
1.Hvilken fil man kjører i er både arv og miljø.Noen mennesker er født slik at vet helt fra begynnelsen
hvem de er tiltrukket av.Andre homofile/bifile trenger åpenhet og fordomsfrihet slik at de har
muligheten til å utforske den siden ved dem selv før de kan være sikre og velge.Andre igjen er født
heterofile,men trenger frihet og et miljø der de kan eksperimentere med hvem de er.Finne ut om de
kanskje er bifile.

2.Det sier seg selv at de fleste bifile også er biseksuelle.Hvis vi derimot ser på den siste gruppen
nevnt i avsnittet over ser vi potensialet til enda en gruppe.Nemlig en gruppe som finner ut
at de ikke er bifile,men som likevel føler de kan ha sex med begge kjønn. Jeg tror at det
potensielt hadde vært flere mennesker som hadde vært medlem av denne gruppen hvis det var
færre fordommer og homofobe mennesker enn det det er idag.Altså mere åpenhet=flere
heterofile biseksuelle mennesker.

3.Til slutt vil jeg kommentere Kim Skoglunds kommentar om at man forelsker seg i personlighet
og ikke i kjønn. Jeg er ikke helt enig i denne kommentaren.Man må ha et hvis anlegg for å
like en person av samme kjønn eller i dette tilfelle begge kjønn før man kan tenke slik.Hvis man
allerede er bifil,så vil det såklart stemme. For å illustrere et eksempel på hvorfor dette ikke helt
stemmer hos heterofile,så skal jeg gi et eksempel:

La oss si at jeg har en veldig god kamerat.Jeg er totalt åpen og jeg dømmer ikke homofile.
Uansett hvor god personlighet og godt utseende denne kameraten måtte ha,så blir jeg ikke
forelsket i han selv om vi tilbringer masse tid sammen med han. Grunnen til dette er at jeg
er heterofil og ikke bifil.Altså faller jeg ikke kun for personlighet.Og forholdet vil ende som
bare venner.Det vil ende på samme måte uansett hvor mange vidunderlige menn jeg måtte
støte på.

Naturen består ikke av bare en type mennesker som f.eks enten homofile,heterofile eller
bifile.Naturen liker mangfold.Derimot,så vil jeg også nevne at homofili hos oss mennesker
har eksistert ganske lenge og er ikke bare et nytt fenomen.Man finner spor av det fra
alle gamle kulturer og verdensdeler.

For de som vet litt om gresk mytologi,så vet de at guden Zevs hadde mange elskere. Mange av

Jeg har en venninne som er lesbisk.Hun er faktisk den eneste vennen jeg har som er homofil.
Noe som er helt tilfeldig.Man velger jo ikke venner utifra deres seksuelle legning.Derimot så
er det ikke så rart å diskutere homofili med en som er homofil.Under en av disse diskusjonene
kom vi til å diskutere uttrykket "Å gjøre som grekerne".Som som oftest oversatt betyr å motta
analsex(mellom menn vel og merke).Vi endte opp med å snakke om homoseksualitet og grekere
generelt. Jeg nevnte da at til og med gudenes konge,Zevs,likte å ha sex med menn/gutter.
Etter å ha sagt dette tenkte jeg ved meg selv at jeg egentlig visste for lite om emnet.Uansett
så ble hun forundret over dette.De fleste lærer jo om gresk mytologi,men vi lærer veldig
 sjeldent eller gårveldig sjeldent inn på det seksuelle ved det på skolen.

Jeg har hørt at dette gjør rimelig vondt.Så tenkte jeg skulle ta på meg utfordringen.Noen som vet om noen salonger i Oslo som utfører dette på gutter?Er veldig vanskelig å finne det.Mange som skriver at de ikke tar imot gutter.